AbcSongLyrics.com

Dimmu Borgir Sorgens kammer, del II english translation


Dimmu Borgir Sorgens kammer, del II song lyrics
Dimmu Borgir Sorgens kammer, del II translation
Minnenes ekko stiller timen
The echoes of silence sets the hour.
Kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra
Gagged in the chains of "depression", I fall away.
Ikke lenger vil jeg være boltet fast i vemodighetens anker
No more I will be bolted fast in the anchor of "melancholy".
Men endelig få lengselen slukket - Etter å dra
But finally get my longing "fulfilled" - for leaving.


Drakk jeg for meget av livhåpets krus
Did I drink too much from the goblet of "lifehope"?
Tok jeg gledens forfengelighet for gitt
Did I take the vanity of joy for granted?
For min strid mot tomhetens smerte - Denne dødsangstens rus
this intoxication of the angst of death,
Er det eneste ene igjen - Som er mitt
Is all that is left... that is mine.


I min ensomhet vet jeg likevel
In my loneliness I still know,
At jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv
That I have none to thank but myself.
Derfor er jeg rolig når
This is why I remain calm,
Repet strammes rundt min nakke
As the rope is tightening around my neck.


I min ensomhet vet jeg likevel
In my loneliness I still know,
At jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv
That I have none to thank but myself.
Derfor er jeg rolig når
This is why I remain calm,
Repet strammes rundt min nakke
As the rope is tightening around my neck.


Stumme vitner kan ei gi trøst
Silent witnesses can not give comfort.
Menigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatte
The ordinary man in the assembly of the "gravechoir".
Det landet av fortapelse
That land of perdition
Jeg egenhendig skapte
I created by my own hands.


Denne intense dragning mot dødens portaler
This intense attraction to the portals of death
En vandrende studie i gråtkvalt messe-noir
(I have as) A wandering study of tearful black mass.
Behersket siden tidenes morgen
Controlled since the dawning of time,
Men noe jeg aldri lot slippe taket - Var sorgen
But something I never would let go.. was the sorrow.


I min ensomhet vet jeg likevel
In my loneliness I still know,
At jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv
That I have none to thank but myself.
Derfor er jeg rolig når
This is why I remain calm,
Repet strammes rundt min nakke
As the rope is tightening around my neck.